Lanseres nå
Fjordbyen. Oslo åpner seg mot fjorden.
Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika, Grønlikaia, Vippetangen og Filipstad ligger som perler på en snor langs byens gamle kaier. Når alle er fullført, vil de vokse sammen, slik at Fjordbyen vil strekke seg fra Hjortnes til Alnas munning under Ekeberg.
Boken for alle som er glad i Oslo!
Skal det tilbys
rabatt, knapp
nederst også
Legg inn Sverre video
Når Fjordbyen er utbygd en gang omkring 2030, vil den inneholde nærmere 10 000 leiligheter og 50 000 arbeidsplasser. Da vil de fleste av byens gamle havneområder være omformet. Oslo vil ha åpnet seg helt mot fjorden.
Dette store området kan deles opp i seks prosjekter: Aker Brygge, Tjuvholmen, Bjørvika, Grønlikaia, Vippetangen og Filipstad.
De seks ligger som perler på en snor langs byens gamle kaier. Når alle er fullført, vil de vokse sammen, slik at Fjordbyen vil strekke seg fra Hjortnes til Alnas munning under Ekeberg.
Vi skal her se nærmere på de seks delene som inngår i Fjordbyen.
Aker Bygge ligger paÌŠ omraÌŠdet til den gamle løkka Holmen. Løkka som laÌŠ paÌŠ landet utenfor byen, var eid av bispinne Munch i første halvpart av 1700-tallet. Senere ble Holmen solgt til slottsprest Otto Holmboe. Han anla et teglverk og et pottemakeri her. I 1856 kjøpte Akers mek Verksted omraÌŠdet etter at Tjuvholmen var blitt fraskilt.
​
Akers mek. Verksted ble byens største arbeidsplass med over tusen ansatte paÌŠ det meste. Tidlig i 1980-aÌŠrene gikk verftet konkurs og de nye eierne bestemte seg for aÌŠ bygge Aker Brygge paÌŠ tomta.
​
Aker Brygge har en særlig plass i Fjordbyens historie. Her ble det første spadestikket tatt for det som senere skulle kalles Fjordbyen. Aker Brygge ble dermed det første byutviklingsprosjektet i Oslos havneomraÌŠde.
​
​De private eierne (Aker Eiendom AS) hadde ingen erfaring med denne type prosjekter. De forsto at det trengtes ideer og impulser fra andre liknende utbygginger. Derfor sendte de ut en rekke studie-delegasjoner til byer som Boston, London og København. Her fant de nyttige impulser og ideer.
​
Allerede det første byggetrinnet av Aker Brygge vakte stor oppsikt. For slik bruk av havneomraÌŠder var noe byens innbyggere ikke hadde opplevd før. Skulle de nyte fjorden tidligere, maÌŠtte de gjerne reise helt ut til Bygdøy. NaÌŠ ble det mulig aÌŠ spasere ned til Aker Brygge, riktignok via en gangbro som gikk over E18. De kunne saÌŠ sette seg ned med et glass vin og skue ut over fjorden.
​
Aker Brygge anskueliggjorde hvordan byen hadde tatt kaiomraÌŠdene tilbake. Her kunne byens innbyggere se hvordan et gammelt havneomraÌŠde kunne omgjøres til leiligheter, kontorer, restauranter, butikker og kulturbygg. De saÌŠ at det var mulig aÌŠ skape et urbant uteliv og urbane møteplasser paÌŠ omraÌŠdene mellom bygningsrekken og fjorden.
​
Aker Brygge kom derfor til aÌŠ spille en avgjørende rolle for den videre utvikling av Fjordbyen. det ble skapt store forventninger som etter hvert ogsaÌŠ rettet seg mot de andre havneomraÌŠdene.
​
Planleggingen av Aker Brygge ble overlatt til Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor etter at det gamle verftsomraÌŠdet var omregulert fra aÌŠ være næringseiendom. Arkitektene sto overfor store utfordringer. der skulle de utvikle en havnefront, noe ingen hadde erfaring med. dessuten skulle de helst ta vare paÌŠ en del av de gamle verftsbygningene slik at en del av omraÌŠdets historie ble bevart. Og flere krevde at Aker Brygge maÌŠtte gis en utforming som var underordnet hensynet til Akershus festning og som ikke skygget for Oslo raÌŠdhus.
​
​Det ble avholdt en arkitektkonkurranse om Aker Brygge som arkitektkontoret Niels Torp vant. Byggetrinn 2 og 3 ble utført etter hans vinnerforslag.
​
​Arkitektene kom med spennende løsninger. de la en promenade mellom fjorden og bygningsrekken, et langt byrom med fjordutsikt. Bak la de et bryggetorg.
​
Avslutningen av raÌŠdhusplassen mot sør hadde lenge vært en utfordring. Arkitektene (Telje-Torp-Aasen) la hovedinngangen til Aker Brygge ved Nesodd-fergene slik at det var lett aÌŠ gaÌŠ fra RaÌŠdhusplassen enten inn i kjøpesentrene eller fortsette rett fram langs gaten stranden med sin rekke av restauranter.
​
Flere av de gamle mursteinsfasadene fra verftet ble bevart, den gamle tørrdokken ble baÌŠtplasser, den gamle verkstedshallen butikker og i andre verftsbygg ble det teater og kinoer. Og for aÌŠ kunne gjøre omraÌŠdet bilfritt er det bygd en enorm underjordisk garasje med plass til 1700 biler.
​
Da Aker Brygge var ferdig, kunne de oppvise 320 boliger og 7000 arbeidsplasser. det var 6 000 flere arbeidsplasser enn det man hadde paÌŠ Akers mek. Verksted da det laÌŠ her. Alt framsto som en stor suksess da det var ferdig. Aker Brygge ble snart sett paÌŠ somet av de mest vellykkede europeiske havneutviklings-prosjektene. NaÌŠ kom utenlandske delegasjoner til Norge for aÌŠ lære.
Men Aker Brygge var ikke bare en suksess. Den økonomiske krisen paÌŠ New York-børsen i 1987 slo kraftig inn og førte til en rekke konkurser. krisen førte til at kultur- aktiviteter forsvant. Den sjarmerende fiskeforretningen gikk ut og inn kom moteforretninger. Etter en tid solgte Aker eiendom seg ut og omraÌŠdet ble overtatt av Norwegian Property.
​
I dag ser det lyst ut for Aker Brygge. Havnepromenaden er utvidet og opprustet. Strømmen av spaserende øker. Med fullføringen av Tjuvholmen ble Aker Brygge den naturlige veien dit. NaÌŠr Fjordbyen paÌŠ Filipstad er ferdig, vil Aker Brygge bli det naturlige bindeleddet til byen og den enkleste forbindelsen fra Filipstad til sentrum.